Bryllupstradisjoner: Hvorfor brudebukett, hvit brudekjole, og gifteringer?

Mange av tradisjonene rundt bryllup tar vi ofte for gitt – de fleste norske bruder gifter seg i dag i en hvit eller nesten hvit brudekjole, og bærer en brudebukett. Vi utveksler ringer som en del av vigselsritualet,  men hvor kommer egentlig disse elementene fra?

Den hvite brudekjolen

Hvit brudekjole er et relativt nytt fenomen, selv om enkelte kongelige valgte hvitt så langt tilbake som 1400-tallet og fremover. Den mest kjente er dronning Victoria som giftet seg i en hvit silkekjole med blonder i 1840, og hun har av mange blitt gitt æren for å ha startet tradisjonen med den hvite brudekjolen. Moten med hvit brudekjole fikk først fotfeste blant den mer velstående delen av befolkningen; en hvit kjole ble ansett som svært upraktisk i forbindelse med gjenbruk. Det var helt normalt å velge en kjole i andre farger for å kunne bruke den også etter bryllupet, og i flere år var sort den foretrukne fargen å gifte seg i. I Norge ble ikke hvit brudekjole vanlig før på 1900-tallet, og kronprinsesse Märtha giftet seg med kronprins Olav i 1929 i en hvit kjole, noe som nok også inspirerte flere til å velge det. I dag er hvit brudekjole ansett som normen her til lands, selv om det de siste årene har kommet flere kjoler også i sarte rosa eller blå farger, eller kjoler med detaljer i andre farger.

Brudeslør

Mye har vært sagt og skrevet om brudeslørets opprinnelse, og teoriene mange. Det vi vet er at i antikkens Roma trodde man at bruden tiltrakk seg onde ånder, hun bar derfor et flammende rødt langt slør som skulle beskytte henne. I middelalderen ble det vanlig for gifte kvinner å dekke til håret sitt, mens unge jenter (og bruden) hadde håret utslått og uten å dekke det til, som et tegn på uskyld. Noen hevder tradisjonen kommer fra tider da arrangerte ekteskap var det vanlige, og at sløret ikke ble fjernet før etter ekteskapsinngåelsen var over. Dette for at ikke brudgommen skulle ombestemme seg om han ikke likte det han så. Andre har sagt at sløret symboliserte at bruden underkastet seg mannen ved at han var den som løftet sløret fra ansiktet hennes under seremonien, og på den måten gjorde henne til sin eiendom. Enda en teori er at sløret representerer kyskhet og mangel på overfladiskhet, ved at bruden dekker seg til for å vise at det ikke er den ytre skjønnheten som teller, men den indre. I dag brukes sløret som prikken over i-en på brudens bryllupsantrekk, er ofte kantet med blonder eller har påsydde glitrende stener. Sløret gir bruden en elegant og herskapelig profil, og når lyset treffer sløret ser det nesten eterisk ut. Det er unntaket heller enn regelen for norske bruder å dekke ansiktet med slør, de fleste som bærer slør velger en variant som festes høyt bakpå hodet, og faller bakover.Hvorfor bærer bruden brudebukett?

Brudebuketten

Brudebuketten har hatt flere funksjoner, man hadde for eksempel urter og hvitløk i den for å beskytte seg mot onde ånder (kunne du tenkt deg hvitløk i brudebuketten din?). I tidligere tider var også hygienen dårlig, så på 15 og 1600-tallet ble brudebuketten brukt for å maskere uheldig lukt. I Storbritannia bar bruden buketten med dill samt spiselige blomster under seremonien, under middagen ble disse urtene og blomstene spist av brudeparet og gjestene. Årsaken var at dill skulle øke sexlysten.

Kasting av brudebuketten

Å kaste brudebuketten er ikke spesielt vanlig i Norge, men flere steder hører dette med som en del av bryllupsfesten. Den moderne varianten er at bruden kaster buketten mot de ugifte kvinnene i bryllupet, og den som fanger buketten skal da være den neste til å bli gift. Overtro spilte også en viktig rolle i opprinnelsen til denne skikken: Bruden ble ansett for å være lykkebringende på bryllupsdagen sin, og gjestene rev derfor biter av brudekjolen hennes for å ta med seg hjem. Ikke alle bruder syntes det var stas å få brudekjolen revet opp, og fant derfor på andre måter å gi gjestene talismaner på – vet å kaste buketten til dem og senere  i noen tilfeller også strømpebåndet.

GifteringerGifteringer - hvorfor har vi dem?

I nyere tid ses gifteringen på som et symbol for evig kjærlighet, og forskere har en teori om at også egypterne utvekslet ringer med samme begrunnelse. En annen og kanskje litt mindre romantisk årsak til utveksling av ringer hang sammen med at ekteskapet i tidligere tider var å anse som en kontrakt heller enn som et uttrykk for kjærlighet. Ekteskapet var oftest motivert av økonomiske og politiske årsaker, og utveksling av verdier var en måte å sikre brudefolkene økonomisk  på. I antikkens Roma gav mannen sin brud en ring av jern, denne symboliserte eierskap: nå tilhørte hun mannen. En spesiell variant kom fra Midt-Østen, hvor mannen gav sin kone en “puslespill-ring”. Tanken var å motvirke utroskap, for man mente at om kvinnen tok av seg ringen ville hun ikke være i stand til å sette den sammen igjen. Derfor ville mannen vite at hun hadde vært utro. I dag brukes gifteringer som et symbol ovenfor både hverandre og omverdenen om at man er gift, og har valgt hverandre.

Les også: http://bryllupsinspirasjon.no/artikler/2014/12/16/les-den-fascinerende-bakgrunnen-hvorfor-vi-har-forlovere-bryllup/

    

Comments are closed.