Gratulerer, dere skal gifte dere! Dere har kanskje allerede sent ut invitasjonene i god tid før bryllupet, og satt en romslig frist for når gjestene må gi beskjed om de kommer eller ikke. Ved bestilling av mat, drikke og eventuelt transport er det nødvendig å vite hvor mange som vil være til stede, det samme gjelder produksjon eller bestilling av menyer, bordkort, program og andre trykksaker.

Dessverre opplever mange at flere av gjestene ikke gir beskjed innen fristen, hva gjør man da? Antar man at de som ikke svarer, heller ikke kommer? Gjør man dette kan man risikere at det dukker opp bryllupsgjester man ikke har ordnet plass til, de har kanskje trodd at de har gitt beskjed, eller tenkt at det er selvsagt at de kommer når de ikke har takket nei.

Øk sannsynligheten for å få svar

Det aller beste er selvfølgelig om dere får svar fra gjestene innen fristen dere har satt. For å øke sannsynligheten for at gjestene skal svare, gjør det så enkelt og ukomplisert som mulig. Foreslå gjerne også flere måter gjestene kan svare på, slik at de kan velge den som passer best. Noen alternativer:

• Svarkort vedlagt invitasjonen.
• Skjema på hjemmesiden for bryllupet om dere har dette. Dere kan bruke en innebygd skjemafunksjon i nettsideløsningen dere har valgt, eller bruke Google forms.  Google forms kan skreddersys etter deres behov – kanskje ønsker dere å inkludere et felt hvor gjester kan notere ned eventuelle allergier eller liknende. Bruker dere WordPress til å lage hjemmesiden med, finnes det til og med egne RSVP (svar utbedes) tillegg eller plugins! Eksempler er RSVP Plugin og RSVPmaker.
• E-postadresse gjestene kan svare til.
• Telefon: Om dere skal ha et lite bryllup går det kanskje helt fint å få svar på telefon, men er det mange inviterte gjester kan det bli litt mye kjør på telefonen når de mottar innbydelsene sine. Vurder derfor om dere skal ha med telefon som et alternativ for å melde fra om de kommer eller ikke.

Husk å ha en samlet oversikt over hvem som kommer, og vær nøye med å holde den oppdatert slik at ingen blir glemt.

Send en påminnelse

Dersom svarfristen har passert kan det være greit å sende ut en påminnelse. Med lange svarfrister og mye som skjer i hverdagen, er det fort gjort at noen bare rett og slett har glemt å svare. Påminnelsen kan gjerne være mer uformell enn selve invitasjonen, og kan sendes for eksempel som tekstmelding, e-post eller dere kan rett og slett ringe og spørre om de kommer. Det finnes også apper for å gjøre dette enklere – som Invitd som lar deg sende ut invitasjoner eller påminnelser, som gjestene enkelt kan svare på. Påminnelsen kan dere gjerne sende ut omtrent en uke etter at fristen har gått ut, og den kan for eksempel se slik ut:

“Hei! I forbindelse med invitasjonen til vårt bryllup den x.x.xx, skulle vi gjerne hatt tilbakemelding på om dere kommer slik at vi får bestilt riktig antall kuverter. Vi håper dere vil dele dagen med oss!”

Lykke til med planleggingen!

Tradisjonelt er det gjerne mannen som frir:  noen ganger er frieriet planlagt i lang tid, andre ganger skjer det mer spontant. Det er selvfølgelig ingenting i veien for at kvinner kan spørre sin kjære om han eller hun vil gifte seg med dem, og her står skuddårsdagen i en særstilling.

Ca hvert 4. år har året en dag mer, den 29. februar. De årene hvor dette inntreffer kaller vi skuddår, og på skuddårsdagen heter det seg at damene kan fri. Ikke bare kan de fri – mannen må også etter skikken si ja! Takker han nei, må han gi kvinnen 12 par hansker – disse skal skjule kvinnens manglende forlovelsesring. I middelalderen var det til og med lover som regulerte denne tradisjonen, og enkelte steder var det forventet at mannen skulle betale en bot,  med penger eller for eksempel en kjole,  om han takket nei til frieriet.

Neste skuddårsdag

Ønsker du å gifte deg, men det drøyer med frieriet? Neste skuddårsdag er i 2016, så her er det bare å sette igang med planleggingen. Det kan være greit å vurdere om kjæresten er en person som ikke ville hatt noe i mot et spektakulært stunt med mange til stede, eller om noe mer privat hadde passet bedre.

Vanlig mange steder er kyssetradisjoner i bryllup, som at gjestene klirrer i glassene for at brudeparet skal gå opp på stolene og kysse.

Hvis dere helst ikke ønsker å kysse foran gjestene, kan det være greit å be toastmaster opplyse om at brudeparet hadde satt pris på at gjestene unngår å klirre med glassene og liknende tradisjoner. Et annet alternativ er å kreve noe mer av gjestene for at dere skal kysse, slik at terskelen blir høyere (det blir kanskje mer underholdende også?). Her er noen forslag:

1. 1. Plasser en diger terning (for eksempel oppblåsbar) på et bord foran brudeparet. Informer om at hvis noen ønsker at brudeparet skal kysse, må de komme bort og trille terningen. Slår de 4 eller høyere kysser brudeparet, triller de 3 eller lavere må kasteren selv kysse noen.
   2. Toastmasteren informerer om at hvis gjestene ønsker at brudeparet skal kysse, må grupper på minst fem stykker reise seg opp og synge – et vers fra en sang som har ordet “kjærlighet” eller “love” i seg.
   3. Minst 5 stykker må reise seg og danse (gangnam style, The Fox, Macarena e.l) for at brudeparet skal kysse.
   4. Plassér ulike dikt i pene rammer på bordene. Hvis en gjest vil at brudeparet skal kysse må han eller hun reise seg og høytidelig lese diktet for alle.
   5. En annen variant av den over er at gjesten selv må skrive og fremføre et dikt (sørg for at papir og blyant ligger tilgjengelig).
   6. Ha en bolle med navnene på de voksne gjestene i. Når gjestene klirrer på glassene (eller liknende) trekker brudeparet et navn opp av bollen, og den personen må kysse noen.
   7. Plasser en boks med vinkorker foran brudeparet – boksen skal ha et hull stort nok til å stikke hånden inn i boksen. Ønsker gjesten at brudeparet skal kysse kommer de bort og trekker en vinkork ut av boksen – plukker de en vinkork som er rød under kysser brudeparet, plukker de en uten farge må de selv kysse noen. Her kan selvfølgelig brudeparet velge ikke å mikse korkene 50/50, avhengig av hvilket utfall de ønsker.
   8. Sett små skåler med sukkertøy (pakket individuelt i papir) rundt på bordene. Gi beskjed om at hvis en gjest ønsker at brudeparet skal kysse, må han eller hun legge sukkertøyet på en annens sko uten at vedkommende merker det. Hvis du greide det kunne du reise deg og fortelle at du hadde gjort det, også ville brudeparet kysse.
   9. Legg en kopp på siden på gulvet, og marker en strek med tape noen meter unna. Hvis gjestene ønsker at brudeparet skal kysse, må de stå på streken og slå en golfball i koppen. Greier de det ikke må de selv kysse noen (eventuelt brudeparet bestemmer hvem de skal kysse).
   10. Plasser en darttavle på en vegg, og marker en strek med tape et stykke fra tavlen. Hvis gjesten vil at brudeparet skal kysse må de greie å treffe midt i blinken (eventuelt ringen nærmest blinken), ellers må de selv kysse noen.
   11. Plasser en bolle foran brudeparet. Hvis en gjest ønsker at paret skal kysse, må de komme frem og trekke en lapp – også gjøre det som står på lappen. Et alternativ av denne er å plassere en konvolutt med en “dare” under gjestenes stoler, velger de å åpne konvolutten men ikke tør å gjøre det som står der (eller besvare spørsmålet) må de selv kysse noen.
   12. Gjem “kyssekuponger” på utvalgte steder i lokalet, hvis gjestene ønsker at paret skal kysse må de finne en og levere den til paret.
   13. Putt spørsmål om brudeparet i en eske eller bolle. Gjesten må trekke en lapp, og greier de å svare riktig kysser brudeparet (hvis ikke må gjesten kysse noen).

   Usikker på hva de ulike kyssetradisjonene er? Les artikkelen Klirring i glass og andre ting gjester gjør i bryllup: dette betyr det

Når bryllupsdagen vel er over, ser dere frem til mange år med markeringer av dagen. Man hører oftest om sølvbryllup og gullbryllup, men også mange av de andre markeringene har egne (mer og mindre) kjente navn.

Vi er tilhengere av å feire enhver anledning, men er det lærbryllup, blondebryllup eller jernbryllup? Her er listen over de ulike bryllupdagene, slik at dere har full kontroll!

1 år – Papirbryllup

2 år – Bomullsbryllup

3 år – Lærbryllup

4 år – Blomster-/Linbryllup

5 år – Trebryllup

6 år – Sukkerbryllup

7 år – Ullbryllup

8 år – Bronsebryllup

9 år – Pil-/Keramikkbryllup (Kobber i andre land)

10 år – Tinnbryllup

11 år – Stålbryllup

12 år – Silkebryllup

13 år – Blondebryllup

14 år – Elfenbensbryllup

15 år – Krystallbryllup

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

20 år – Porselensbryllup

25 år – Sølvbryllup

30 år – Perlebryllup

35 år – Korallbryllup

40 år – Rubinbryllup

45 år – Safirbryllup

50 år – Gullbryllup

55 år – Smaragdbryllup

60 år – Diamantbryllup

65 år – Krondiamantbryllup

70 år – Jernbryllup (Platina i andre land)

75 år – Atombryllup

80 år – Platinabryllup (Eik i andre land)

90 år – Granittbryllup

Å bli bedt om å være forlover er gjerne ansett som en stor ære, og vanligvis spør man en av sine nærmeste venninner eller et familiemedlem. Den vestlige tradisjonen med forlovere kommer antageligvis fra romertiden. Man måtte ha ti vitner, og disse ble kledd opp likt som bruden og brudgommen for å forvirre onde onder slik at de ikke skulle vite hvem som giftet seg. De kvinnelige forloverne bar ikke slør, men var pent kledd – og vitnene måtte være beredt på å ofre sin egen sjel for å redde brudeparet (!).

I senere tid reflekterte gjerne antallet forlovere hvor velstående familiene som giftet seg var, mens her i Norge var vi litt mer moderate og nøyde oss ofte med en forlover for hver av brudefolkene. Nå har det blitt vanligere med to eller tre forlovere hver, men det er sjeldent at vi har 6-12 hver slik som det kan være i formelle amerikanske bryllup. Fremdeles er det slik at forloverne ikke bare har sosiale oppgaver, som oftest er det disse som signerer som vitner på prøvingsattesten i forkant av bryllupet.

Les også: Bryllupstradisjoner: Hvorfor har vi hvit brudekjole, brudebukett og gifteringer?

Du har kanskje sett det i invitasjoner til brylluper eller andre sammenkomster allerede: “kleskode: mørk dress”, “pent antrekk”, “galla” ogsåvidere. Men hva innebærer det, og hvorfor skal man ha kleskoder?

En kleskode er en angivelse til gjestene om hvilke antrekk som passer til dette bryllupet/arrangementet, og brukes for å veilede de som skal komme slik at de ikke skal være ukomfortable fordi de har pyntet seg for mye eller lite. Kleskoden bestemmes vanligvis av hvor formelt arrangementet er og rammen rundt. Foregår bryllupsfesten utendørs ved hytta, vil det være naturlig å ha en mer uformell kleskode enn om den holdes i en ballsal.

Det beste er å oppgi kleskoden i selve invitasjonen, og dere må selvfølgelig ikke bruke standard kleskoder – så lenge det er lett forståelig for gjestene hva som menes. Skriver dere for eksempel: “kleskode – uformelt sommerlig med pene bukser og sommerkjoler (ikke dress/slips)” vet gjestene at de kan la smokingen ligge hjemme.

Vanligste kleskoder:

Pent antrekk

For kleskode pent antrekk er det ingen klart definerte regler. Klærne bør være hele og rene, menn bør unngå shorts/korte bukser, og arbeidsklær, treningsklær og klær som er svært fritidsaktige (grilldresser, joggedress, joggesko) passer heller ikke innenfor “pent antrekk”.

Dress

Menn bærer hel dress, denne kan også være lys om man vil det. I tillegg en lys skjorte (denne må ikke være hvit), og slips eller sløyfe. Kvinnene kan bære skjørt, kjole eller buksedress. skjørtelengden bør være kortere enn gulvlangt.

Mørk dress

Er kleskoden mørk dress, er det naturlig nok mørk dress som gjelder for menn. Denne kan være mørk blå, mørk grå eller sort. Tradisjonelt bruker man hvit skjorte med valgfri slips eller sløyfe til. For kvinner innebærer kleskoden en festfin kjole, eventuelt buksedress. Man bør unngå bare skuldre, og kjolelengden skal ikke være gulvlang (den kan nå ned til anklene).

Smoking

Er kleskoden smoking bærer menn antrekket smoking, vanligvis sort – noen ganger også mørk blå. Er det sommer eller man er i varmere strøk kan hvit smokingjakke bæres. Skjorten skal være hvit, og enten ha skjortebryst eller være en smokingskjorte. I tillegg benyttes sort sløyfe, sorte sokker og sorte lakksko, eller andre pene, sorte dressko. Man kan bruke sorte eller hvite bukseseler om man ønsker det.

Kvinner bærer lang, festfin kjole (men ikke gulvlang), den kan være knekort men aldri lårkort.

Militært personell kan bære selskapsuniform som messeantrekk.

Galla

Galla er den høytideligste kleskoden, hvor menn bærer livkjole/kjole og hvitt. Sjakett er formiddagsversjonen av kjole og hvitt og har tradisjonelt ikke blitt brukt til selskaper som begynner etter kl 15:00. I Norge har derimot sjaketten blitt  populær også for ettermiddagsselskaper, og bæres ikke sjeldent av brudgommen.

Kvinnene bærer stilfulle, fotside kjoler, man kan også bruke lange hansker (men ikke ved bordet).

Bunad kan bæres for både kvinner og menn, og militært personell kan bære messeantrekk, man kan også bære ordensmerker.

Generelle kleskoder

For brylluper skal vanligvis ingen kvinner bære antrekk som er helt hvite (foruten bruden), men så lenge hvitt ikke er den dominerende fargen kan man bære antrekk med innslag av hvitt. Helsort bør unngås, som et minimum bør man da bære tilbehør i andre farger. Vanligvis bør man også styre unna knallødt, da det er en farge som er svært iøyenfallende.

Bunad kan bæres uansett kleskode.

Kilde: Wikipedia

Mange lurer på hva den tradisjonelle talerekkefølgen i et bryllup er, og om man liker å følge tradisjonene eller ikke kan oversikten være en god hjelp ved planleggingen av middagen. Det beste er å ha en flink toastmaster som kan holde orden på hvem som skal tale når, og legge inn pauser der det trengs.

• Velkommen

Det første som skjer når alle har satt seg til bords, er at det holdes en kort vekomsttale. Denne holdes av vertsskapet, vanligvis brudeparet eventuelt foreldrene til brudeparet. I velkomsttalen introduseres også toastmasteren, og han eller hun forteller litt om planen for kvelden samt introduserer neste taler.

• Brudens far
• Brudgommen
• Bruden (hvis hun skal holde tale)
• Brudens forlover
• Brudgommens forlover
• Brudgommens far
• Brudens mor
• Brudgommens mor
• Besteforeldre
• Søsken
• Andre som ønsker å holde tale
• Takk for maten tale – holdes av en fra familien.

Mange av tradisjonene rundt bryllup tar vi ofte for gitt – de fleste norske bruder gifter seg i dag i en hvit eller nesten hvit brudekjole, og bærer en brudebukett. Vi utveksler ringer som en del av vigselsritualet,  men hvor kommer egentlig disse elementene fra?

Den hvite brudekjolen

Hvit brudekjole er et relativt nytt fenomen, selv om enkelte kongelige valgte hvitt så langt tilbake som 1400-tallet og fremover. Den mest kjente er dronning Victoria som giftet seg i en hvit silkekjole med blonder i 1840, og hun har av mange blitt gitt æren for å ha startet tradisjonen med den hvite brudekjolen. Moten med hvit brudekjole fikk først fotfeste blant den mer velstående delen av befolkningen; en hvit kjole ble ansett som svært upraktisk i forbindelse med gjenbruk. Det var helt normalt å velge en kjole i andre farger for å kunne bruke den også etter bryllupet, og i flere år var sort den foretrukne fargen å gifte seg i. I Norge ble ikke hvit brudekjole vanlig før på 1900-tallet, og kronprinsesse Märtha giftet seg med kronprins Olav i 1929 i en hvit kjole, noe som nok også inspirerte flere til å velge det. I dag er hvit brudekjole ansett som normen her til lands, selv om det de siste årene har kommet flere kjoler også i sarte rosa eller blå farger, eller kjoler med detaljer i andre farger.

Brudeslør

Mye har vært sagt og skrevet om brudeslørets opprinnelse, og teoriene mange. Det vi vet er at i antikkens Roma trodde man at bruden tiltrakk seg onde ånder, hun bar derfor et flammende rødt langt slør som skulle beskytte henne. I middelalderen ble det vanlig for gifte kvinner å dekke til håret sitt, mens unge jenter (og bruden) hadde håret utslått og uten å dekke det til, som et tegn på uskyld. Noen hevder tradisjonen kommer fra tider da arrangerte ekteskap var det vanlige, og at sløret ikke ble fjernet før etter ekteskapsinngåelsen var over. Dette for at ikke brudgommen skulle ombestemme seg om han ikke likte det han så. Andre har sagt at sløret symboliserte at bruden underkastet seg mannen ved at han var den som løftet sløret fra ansiktet hennes under seremonien, og på den måten gjorde henne til sin eiendom. Enda en teori er at sløret representerer kyskhet og mangel på overfladiskhet, ved at bruden dekker seg til for å vise at det ikke er den ytre skjønnheten som teller, men den indre. I dag brukes sløret som prikken over i-en på brudens bryllupsantrekk, er ofte kantet med blonder eller har påsydde glitrende stener. Sløret gir bruden en elegant og herskapelig profil, og når lyset treffer sløret ser det nesten eterisk ut. Det er unntaket heller enn regelen for norske bruder å dekke ansiktet med slør, de fleste som bærer slør velger en variant som festes høyt bakpå hodet, og faller bakover.

Brudebuketten har hatt flere funksjoner, man hadde for eksempel urter og hvitløk i den for å beskytte seg mot onde ånder (kunne du tenkt deg hvitløk i brudebuketten din?). I tidligere tider var også hygienen dårlig, så på 15 og 1600-tallet ble brudebuketten brukt for å maskere uheldig lukt. I Storbritannia bar bruden buketten med dill samt spiselige blomster under seremonien, under middagen ble disse urtene og blomstene spist av brudeparet og gjestene. Årsaken var at dill skulle øke sexlysten.

Kasting av brudebuketten

Å kaste brudebuketten er ikke spesielt vanlig i Norge, men flere steder hører dette med som en del av bryllupsfesten. Den moderne varianten er at bruden kaster buketten mot de ugifte kvinnene i bryllupet, og den som fanger buketten skal da være den neste til å bli gift. Overtro spilte også en viktig rolle i opprinnelsen til denne skikken: Bruden ble ansett for å være lykkebringende på bryllupsdagen sin, og gjestene rev derfor biter av brudekjolen hennes for å ta med seg hjem. Ikke alle bruder syntes det var stas å få brudekjolen revet opp, og fant derfor på andre måter å gi gjestene talismaner på – vet å kaste buketten til dem og senere  i noen tilfeller også strømpebåndet.

Gifteringer

I nyere tid ses gifteringen på som et symbol for evig kjærlighet, og forskere har en teori om at også egypterne utvekslet ringer med samme begrunnelse. En annen og kanskje litt mindre romantisk årsak til utveksling av ringer hang sammen med at ekteskapet i tidligere tider var å anse som en kontrakt heller enn som et uttrykk for kjærlighet. Ekteskapet var oftest motivert av økonomiske og politiske årsaker, og utveksling av verdier var en måte å sikre brudefolkene økonomisk  på. I antikkens Roma gav mannen sin brud en ring av jern, denne symboliserte eierskap: nå tilhørte hun mannen. En spesiell variant kom fra Midt-Østen, hvor mannen gav sin kone en “puslespill-ring”. Tanken var å motvirke utroskap, for man mente at om kvinnen tok av seg ringen ville hun ikke være i stand til å sette den sammen igjen. Derfor ville mannen vite at hun hadde vært utro. I dag brukes gifteringer som et symbol ovenfor både hverandre og omverdenen om at man er gift, og har valgt hverandre.

Les også: https://bryllupsinspirasjon.no/artikler/2014/12/16/les-den-fascinerende-bakgrunnen-hvorfor-vi-har-forlovere-bryllup/

Gjennom mange år har vi fått flere tradisjoner i forbindelse med bryllup, som brudeparene i større eller mindre grad velger å inkorporere i dagen sin. Noen tradisjoner kan variere avhengig av hvor i landet du er, og hva som er vanlig i din omgangskrets. Mang en brud og brudgom ser forvirret på hverandre når gjestene slår bestikket mot glassene, tramper i gulvet eller hamrer på bordet. Et stikkord her er: kyssing. Disse kyssetradisjonene er på mange måter underholdning under middagen, en form for selskapslek hvor gjestene får lov å bestemme. Her får du en oversikt over de vanligste, slik at du som brud, brudgom eller gjest er forberedt:

Klirring på glassene med bestikket: Brudeparet skal opp å stå på stolene sine, og kysse.

Tramping i gulvet : Brudeparet skal under bordet og kysse.

Hamring med flate hender på bordet: Brudeparets foreldre skal opp på stolene og kysse. Forhåpentligvis tar gjestene hensyn dersom det er skilte eller ellers enslige foreldre, det skal være en morsom selskapslek, ikke skape ubehagelige situasjoner.

Når brudgommen går på toalettet eller liknende: Single menn løper bort til bruden og kysser henne (vanligvis på kinnet) ,og single damer gjør det samme med brudgommen når bruden er ute av lokalet.

Om du lurer på hvilken finger man vanligvis bærer gifteringen på, er du ikke alene. Å utveksle ringer som en del av vigselsseremonien  – og et symbol på evig kjærlighet – er vanlig i store deler av verden. At vi nordmenn blir litt forvirret over plasseringen av ringen, er ikke så rart: I de fleste andre land bærer man gifteringen på venstre ringfinger. Dette henger sammen med at man før i tiden trodde at det gikk en blodåre direkte derfra og til hjertet!

Her i Norge derimot, bærer vi gifteringen på høyre ringfinger. Årsaken til dette er at vi tradisjonelt inngår avtaler med høyre hånd, og for eksempel i Den norske kirkens vigselsrituale sies det eksplisitt “…så gi hverandre hånden på det”. Hvis man har en forlovelsesring varierer det hvor den bæres, mange har giftering og forlovelsesring på samme finger hvis de passer sammen, ellers bæres den vanligvis på venstre ringfinger.